Lesya og barna flyktet fra bomberegnet i Mariupol. De dramatiske dagene da krigen i Ukraina brøt ut, glemmer de aldri.
Livet er satt på vent. Framtiden er usikker. Ukrainske Lesya og de fem guttene hennes tror ikke hverdagen noen gang kommer til å bli som den var. Det de har opplevd, har satt dype, varige spor.
– Barna mine har sett mye fælt. INGEN, verken barn eller voksne, skulle se og oppleve det de har gjort, sier Lesya med tårer i øynene.
Vi besøker familien fra Mariupol i en liten by vest i Ukraina. Hit kom de sammen med flere andre flyktninger en vårdag for snart to år siden. Fortsatt er de midlertidig innlosjert på det samme rommet. Ingen av dem trodde at oppholdet skulle bli langvarig.
80 dager i krigshelvete
Mariupol var en av de første byene som ble angrepet av russiske styrker i februar 2022. De bombarderte og beleiret havnebyen i flere uker. 80 dager tok det før Lesya og familien klarte å flykte ut av byen og bort fra bomberegnet.
– Vi levde i intens frykt hver eneste dag, sier hun med grøtete stemme. Det er vanskelig å snakke om.
Byen ble omringet og gjort om til en felle med få fluktmuligheter. Telefonlinjene ble kuttet, og dette isolerte innbyggerne fra omverdenen.
– Russerne skøyt mot kjøretøy som prøvde å evakuere, selv om det var sivile biler. Vi bodde to måneder i kjelleren, kokte mat på bål og smeltet snø for å vaske oss, mens vi ventet på at ting skulle bli bedre. Men det gjorde de ikke, sier Lesya stille.
Ute i bygatene var det farlig å bevege seg, og innbyggerne fryktet for livene sine hver eneste dag. Både ukrainske myndigheter og internasjonale organisasjoner har rapportert om betydelige tap av liv og alvorlige skader på sivilbefolkningen i Mariupol.
Splittet
Ikke nok med at de plutselig befant seg midt i et krigshelvete. Lesya mistet sin trygge havn og støtte da ektemannen måtte forlate dem for selv å delta i krigen. Det var traumatisk for både ham, Lesya og barna. I en lang periode var det ikke mulig for dem å kontakte hverandre. Han fryktet at hele familien hans var drept.
– Først etter flere uker fikk jeg høre stemmen til mannen min på telefon, sier Lesya med tårer i øynene.
Da kunne hun endelig fortelle ham at de hadde klart å flykte til Vest-Ukraina og at de var trygge.
Hjelp i en vanskelig hverdag
Langt borte fra familie, venner og alt som er kjent, har hjelpen fra Misjon Uten Grenser vært et lyspunkt og en trøst for Lesya.
– Det har vært en velsignelse og lettelse å bli kjent med de hyggelige menneskene i Misjon Uten Grenser. Støtten vi får er helt nødvendig for oss, sier Lesya.
Familien får både materiell hjelp og emosjonell støtte.
Sergiy som er koordinator i Misjon Uten Grenser besøker Lesya og guttene jevnlig.
– Lesya bærer hele familien på sine skuldre. Hun er utmattet og har ikke noe å tære på. Dersom faren til guttene som er ved fronten og kjemper, overlever og kommer hjem, vil han være sterkt traumatisert. Lesya har også levde lenge med et sterkt håp om seier, men dette er nå i ferd med å ebbe ut, sier Sergiy.
Familien fra Mariupol er ikke alene. Millioner av ukrainere er fortsatt internt fordrevet i hjemlandet. I mange tilfeller er både hjem og hjemsted fullstendig ødelagt og traumene er store. Hjelpen som Misjon Uten Grenser gir, er ikke bare kjærkommen, men helt nødvendig.
– Vi er trygge nå. Men på grunn av opplevelsene våre er vi ikke lenger de menneskene vi en gang var. Noe er forandret i oss – for alltid, avslutter Lesya.
Som nødhjelpsfadder kan DU gi hjelp og omsorg til en ukrainsk familie. Behovene er store, og det er MANGE som trenger hjelp.
Her finner du ut mer om nødhjelpsfadderskap og hvordan du kan hjelpe 
Hilsen fra Marte
Fakta om angrepet på Mariupol:
- Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022
- Byen var et prioritert mål for russiske
myndigheter og byen ble angrepet
straks fullskala invasjonen begynte
i slutten av februar 2022. - Byen ble bombardert og beleiret i flere uker.
- Det meste av Mariupol ble ødelagt.
- FN anslår at 90 % av boligblokkene ble skadet
eller helt ødelagt, samt 60 % av eneboligene.
Kilde: Wikipedia.org
