Og nå er alt endret for Miranda og barna hennes. Livet var helt annerledes for få år siden. Da var alenemoren Miranda fortvilet. Men nå blomstrer det rundt henne. Ikke minst i hagen.

Der gror nemlig gulrøtter, agurk, tomater, bønner og frisk salat godt etter at Miranda har fått frø og hageredskaper å hjelpe seg med. Den lille hageflekken rundt huset hennes, har blitt forandret til et bugnende grønnsakfat som både gir sårt tiltrengt supplement til matesker som familien får via Misjon Uten Grenser, og mye glede til Miranda og barna. Fra å være en motløs alenemor som kjempet en ensom og håpløs kamp mot fattigdommen, har Miranda blitt en glad gartner som kjenner seg velsignet av både Gud og mennesker.

Forlatt alene

Historien hennes er dessverre ikke unik: Den eldste sønnen, nå 24 år gamle Nesti, har autisme, går sjelden ut av huset og trenger hjelp med det meste. Hele sitt liv har han krevd det meste av mors tid og engasjement. Det offentlige har ingen ting å bidra med – foruten et svært beskjedent økonomisk bidrag. Langt fra nok til å fø en familie.

Miranda pintes ved å se at de to andre barna hennes led under familiens elendige økonomi, og at de var overlatt for mye til seg selv. Hun visste de forsto at storebror måtte gis mest oppmerksomhet, og at hun hadde ikke anledning til å jobbe utenfor hjemmet, men hun hadde ingen løsning i sikte. Det er 16 år side hun ble etterlatt alene med barna som da var 8, 3 og 1. Da dro mannen hennes til Hellas for å finne arbeid – og brøt kontakten med dem hjemme. På papiret er de fremdeles gift, noe som bare vanskeliggjør situasjonen, men som er utenfor Mirandas kontroll.

Tåken lettet

Da Misjon Uten Grenser først fikk kontakt med Miranda, var hun helt på kanten til å gi opp alt, men da Nikolino, en av våre familiearbeidere i hjembyen hennes i Albania, begynte å besøke dem tentes håpet på ny. Mat, hygieneartikler, klær til barna, en fryseboks de trengte og gode samtaler om livet og Gud, fikk tåken som innhyllet henne til å lette mer og mer.

Barna fikk hjelp med skolearbeidet og ble invitert på sommerleir, familien har begynt å oppsøke fellesskapet i den lokale menigheten, og glede fylte det lille huset mer og mer.  Og Miranda kom i gang med å forme en ny framtid for familien sin. Da hun fikk frø og småplanter første gang, ble hun veldig rørt. Hun visste hva som bodde inne i de små frøene og plantene …

Amarlildo, den andre sønnen hennes, fastslo da at «dette vil gjøre mamma mindre stresset og få fram smilet hennes, så takk skal dere ha». Han fikk rett. Miranda beskriver seg selv som glad og stortrives med å få til å gro rundet seg. Dessuten har familien sunn mat på bordet. 

Dette er noe av alt det du som giver er med på! Tusen takk. Også denne våren sår våre medarbeidere håp.