Første januar i 2025 sluttet russisk gass å strømme til Europa via Ukraina. Det er en situasjon som akkurat nå får størst konsekvenser for to av våre feltland: Ukraina og Moldova, og konsekvensene er sammensatte.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky forklarer at landet hans ikke lenger ville tillate Russland å tjene milliarder «på blodet vårt» – med henvisning til at Russlands salg av gass til Europa har bidratt stort til å finansiere krigen mot landet hans.

10 prosent av Europas gassbehov ble kjøpt fra Russland i 2023, mot 40 prosent i 2021 – før krigen.

Kritisk for Moldova
Ukrainerne kaller hendelsen en «historisk dag», og andre betegner den som «nok en Ukrainsk seier» overfor Moskva. Men for nabolandet Moldova kan endringen føre til en krise, til tross for at landet, etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i 2022, har kjøpt noe mer energi fra Romania.

Utenriksminister Espen Barth Eide påpekte i desember 2024 at Russland «forsøker å rokke ved Moldovas stabilitet og tvinge myndighetene i Chisnau til lydighet gjennom å utnytte usikkerheten om gassleveranser».

Det var i første omgang i utbryterstaten Transnistria, som ligger helt øst I Moldova, på grensen til Ukraina, som ble rammet da gasstilførselen ble stengt. (Les mer om Transnistria i rammen til høyre)

Fram til nå har resten av Moldova fått 80 prosent av sin elektrisitet via et gasskraftverk i Transnistria. Der har det blitt produsert strøm med gass levert fra russiske Gazprom gjennom de ukrainske rørledningene som Ukraina nå nekter russerne å benytte.

Gazprom på sin side påstår at de har stoppet forsyninger fordi Moldova har nesten 700 millioner dollar i gjeld. Den moldovske regjeringen henviser derimot til en internasjonal revisjon som anslår beløpet til rundt 9 millioner dollar, som stort sett er tilbakebetalt.

En sikkerhetskrise

Forholdet mellom Moldova og Moskva har blitt stadig mer anspent etter Russlands invasjon av Ukraina. Å ha en utbryterstat med 1500 russiske soldater så tett på sitt eget land, har forståelig nok også vært med på å øke utryggheten i Moldova etter krigsutbruddet.

«Vi behandler ikke det som nå skjer som en energikrise, men som en sikkerhetskrise, satt i gang av Russland for å destabilisere Moldova både økonomisk og sosialt», sa Olga Rosca, utenrikspolitisk rådgiver for Moldovas president, nylig i et intervju med BBC.

I juni 2024 begynte Moldovas regjerning samtaler med EU om et framtidig medlemskap, og President Maia Sandu ble gjenvalgt i 2024 til tross for bevis på en massiv kampanje mot henne ledet fra Moskva. Den kampanjen foregår stadig, og nå, foran parlamentsvalget i 2025, finnes det fraksjoner som vil ha pro-russiske krefter tilbake ved makten, og gass-saken vil utnyttes for å få det til.

Ekstreme strømpriser

Den humanitære situasjonen vil raskt bli forverret, både i Transnistria og resten av Moldova.  De siste tre årene har strømprisene steget 5–6 ganger, og folk er fortvilte. Nå i januar 2025 ligger strømprisen på 260 øre per kWt – uten noen form for strømstøtte. Lønnsutbetalingene i Moldova ligger på cirka 10 prosent av norske, og vil da tilsvare en strømpris på 26 kroner per kWt for oss. Denne prisen kommer til å øke ytterligere når Moldova må vende seg vestover for å kjøpe enda mer av den strømmen landet har behov for. Dette vil selvsagt også påvirke matvarepriser og mye annet. 

Som alltid rammes de fattigste hardest
Hva dette kommer til å bety for landets fattigste, kan vi bare tenke oss: Økte priser betyr økt bekymring for de som er uten arbeid eller har så liten inntekt at de ikke holder for å holde liv i en familie. Krigens konsekvenser merkes også godt utenfor Ukrainas grenser: Det ukrainske folk lider, og det gjør også mennesker i nabolandene, spesielt i Moldova. 

(Kilder: BBC, Norsk UD. Illustrasjonsfoto: istockphoto.com)