Bosnia-Hercegovina
– hjemsøkt av krig
Hvorfor arbeider vi i Bosnia-Hercegovina?
Før landet var i krig fra 1992 til 1995 var det bare tre evangeliske menigheter i Bosnia-Hercegovina. Nå finnes det 25–30 små fellesskap med til sammen 7–800 troende. Vi bidrar til at stadig flere får oppleve trøst og styrke gjennom evangeliet – og i kampen mot fattigdommen i landet. Dype etniske og politiske splittelser river fortsatt nasjonen fra hverandre. Landets infrastruktur og økonomi er stadig i ruiner. Arbeidsledigheten er høyest i Europa, for tiden 25 prosent. Dessuten er mange mennesker i landet dypt traumatisert etter den brutale konflikten: Anslagsvis 400000 lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Historie og utvikling
I Bosnia-Hercegovina finner vi både fantastiske naturopplevelser og spennende møter med kulturen på Balkan. Landet byr på mye som er vakkert for øyet, men også på en sår historie for den som vil lytte til den:
Fra 1945 til 1992 var Bosnia-Hercegovina en del av daværende Jugoslavia. Området har en tragisk historie med vold og utfordringer knyttet til religiøse overbevisninger. Historisk har republikken ligget i skjæringspunktet mellom ortodoks og romersk-katolsk kristendomsforståelse, og mellom kristen og muslimsk tro. På 1800-tallet vokste nasjonalistiske holdninger fram og startet en utvikling der landets katolikker så på seg selv som kroater og de ortodokse kristne identifiserte seg som serbere. Etter hvert utviklet det seg også en nasjonal bevegelse blant muslimene – de slaviske bosniakene.
Kommunistregimenes fall i Øst-Europa i 1989 førte til at Jugoslavia gikk i oppløsning tidlig på 1990-tallet. Bosnia-Hercegovina ble da åsted for en svært voldelig krig mellom serbere, kroater og bosniaker fra 1992 til en fredsavtale ble inngått i 1995. Siden har landet vært preget av ulmende politiske spenninger, manglende økonomisk utvikling og stadig økende korrupsjon.
Hatet blant etniske grupper er fremdeles en belastning og framstår som umulig å løse. Mange lever fremdeles som flyktninger i eget land og bærer på stor sorg etter å ha mistet sine kjære og sine hjem i krigen. Sårene er dype og fattigdommen stor. Unge mennesker føler seg motløse, og mer enn 60 prosent ønsker å forlate landet.
Fakta
Hovedstad: Sarajevo
Befolkning: 3,3 millioner
Areal: 51 210 km2
Religion:
- Muslimer: 51 %
- Kristne: 46% (derav cirka 15% romersk-katolske, 31% ortodokse og 0,01% evangeliske)
Prosjekter
Misjon Uten Grenser støtter familier som lever i fattigdom, og våre medarbeidere formidler Jesu kjærlighet i et land der bare 0,01 % av befolkningen er evangeliske kristne. Mange krigsflyktninger fra ulike områder har bosatt seg i Glamoc, der vi driver et suppekjøkken. Både eldre og familier får følelsesmessig og åndelig støtte i tillegg til praktisk hjelp. Denne støtten gjør familier mindre sårbare for arbeidsmigrasjon. En verdifull effekt av arbeidet er at kroater, serbere og bosniaker blir venner og deler liv med hverandre. Familiene vi støtter gjennom vårt familefadderprogram får månedlige matesker og emosjonell støtte. Gjennom å tilby Hjelp til selvhjelp og veiledning som en vei mot å forsørge seg selv bedre, bidrar vi til å dempe fattigdommen. Vi støtter barn i skolearbeidet – en vei mot utdanning og en lysere fremtid – og vi sørger for utdanningsstipender.
Ord fra Dalibor Kojic
Dalibor Kojic, som leder arbeidet, har jobbet i med Misjon Uten Grenser siden 2009. Han sier dette: Bosnia-Hercegovina er det minst evangeliserte landet i Europa, men de kristne er sterke i troen selv om de er få. Evangeliet trengs for å åpne menneskers øyne, og det er viktig for oss å lytte til våre kirkelige partnere og bidra til å styrke dem. Vi og de deler den samme visjonen! Familiene som vi tjener, og medarbeiderne våre, kjemper sammen for å gjenopprette nasjonen vår. Vårt oppdrag handler ikke om å overleve så vidt, men om å gjøre livet bedre for mennesker i dette landet. Vi er takknemlige for alle som bidrar til å bringe endring og håp til menneskene i Bosnia-Hercegovina.
