Det rører meg dypt å se den kjærligheten som rår i denne familien, forteller Nermin, familiens koordinator, ansatt i Misjon Uten Grenser. Han har også sørget for at 34-årige Salih Zulum, alenefar til tre barn, har fått verktøy gjennom Hjelp til selvhjelp-programmet.

– En dag da jeg kom hjem fra jobb, hadde kona mi reist. Salih er trist i stemmen, men han er likevel håpefull og takknemlig. Takket være rause givere har han fått en bedre arbeidssituasjon etter at alt raste.

For tøft for kona
Det er to år siden kona hans dro. På den tiden hadde den unge familien strevd lenge med fattigdom. Mor var hjemme med de tre barna, den gangen seks, fem og ett år gamle, mens Salih tok alle de strøjobbene han kunne få.

Bugojno, der de bor, er et område med mye skogbruk, så Salih arbeidet mest med hogst. Men fordi han ikke hadde eget utstyr, var han henvist til å assistere andre tømmerhoggere. Det er dårlig betalt – og fysisk svært krevende. Hver måned strevde familien med å få endene til å møtes. For den unge moren ble det etter hvert for tøft …

– Vi snakket sammen på telefonen rett etter at hun dro, og jeg forsto at hun ikke ville komme tilbake, sukker Salih.  Hva skulle han gjøre?

Mange samtaler
Heldigvis var familien allerede med i familiefadderprogrammet i Misjon Uten Grenser. Nemins besøk og de månedlige mateskene han hadde med, betydde mye for dem. Nå ble relasjonen mellom de to mennene enda viktigere.

– Jeg kan ikke fatte hvordan jeg skulle klart meg i denne kritiske perioden uten Nemin og trofastheten til givere i andre land, understreker Salih. Da moren reiste fra barna sine, etterlot hun dem i en fortvilet situasjon. Samtidig som Salih kavet med sin egen sorg og mange ubesvarte spørsmål, måtte han være sterk for barna sine. Drevet av et intenst ønske om å møte deres individuelle behov for oppmerksomhet og kjærlighet, måtte han iblant la arbeidet vike fordi barna trengte pappas tilstedeværelse.

Salih forteller at familien hans hjalp det de kunne, men regnestykket gikk uansett ikke opp. Han ble dratt mellom mange behov, og lyset i tunnelen var svakt.

Nemin bekrefter den traumatiske situasjonen og nikker:
– Vi hadde mange samtaler i den tiden, Salih og jeg …  

Forholdet mellom han, Salih og barna bekrefter hvor avgjørende viktig den emosjonelle støtten er. Det denne unge faren har opplevd, er tøft også for foreldre i sikre jobber og med et mye mer oppgående statlig støtteapparat rundt seg. Vi kan bare tenke oss den bunnløse fortvilelsen og ensomheten Salih må ha kjent på i sin situasjon.

Tilliten verdig
– Men jeg har aldri hørt ham klage så barna har hørt det. Når han er sammen med dem, gir han dem alltid den oppmerksomheten de trenger, og er opptatt av deres følelser, legger Nemin til.

Den karakterstyrken koordinatoren så hos 34-åringen, innga tillit: Hva om Misjon Uten Grenser kunne støtte han med en motorsag og annet utstyr? Som selvstendig næringsdrivende ville han kunne tilby sine tjenester i skogsindustrien. Slik ble det, og i dag har Salih verktøy av god kvalitet, bedre arbeidsforhold, en mer tilpasset hverdag og høyere lønn.

– Den dagen jeg fikk egen motorsag, er den beste dagen i livet mitt, konstaterer trebarnsfaren. Barna hans, som nå er åtte, sju og tre, forstår nok ikke helt hvorfor pappa er så glad, men det er tydelig at gleder seg med han.

Det samme gjør Nemin. Han er ikke i tvil om at det utstyret Salih nå disponerer, vil gi familien økonomisk stabilitet og en inntekt som gjør at de vil klare seg selv.

– Jeg har hele tiden tenkt at Gud vil lønne Salih for den innsatsen han gjør både på jobb og overfor barna sine her hjemme, smiler han.

– Ord kan ikke beskrive den takknemligheten jeg kjenner på, supplerer Salih, og utdyper:
– Jeg tror ikke ting skjer tilfeldig, og jeg takker Gud for at våre veier har krysset hverandre. Fra dag en i denne krisen i mitt og barnas liv har vi fått støtte gjennom Misjon Uten Grenser. Dere utruster barna mine, og dere har gjort det mulig for meg å sørge for et verdig liv for oss. Hva mer kan en pappa ønske seg?

Vil du støtte noen som Salih?
Familier som kvalifiserer til denne typen støtte, følges opp av en koordinator i fem år, og innen den tid har over 90 prosent av dem, nådd målet om å bli selvforsørget. Vil du være med og bidra til denne gode utviklingen, kan du støtte disse familiene ved å trykke på knappen under.