Mens bombene fortsetter å hagle over Ukraina, jobber Misjon Uten Grensers medarbeidere i Øst-Europa hardere enn noen gang, for å hjelpe mennesker i nød.
Et lite barn trekker sitt første livspust i et fuktig bomberom. Samtidig trekker en soldat sitt siste, i skyttergraven. Krigen i Ukraina rammer alle. Alt fra de mest sårbare, til de som er satt til å forsvare landet. Ingen blir spart for krigens brutalitet.
Vi trodde det kanskje ikke helt, da vi så mektige statsmenn fra hele verden besøke Putins langbord i Kreml. At det skulle gå så langt. Men det var det det gjorde. Makt og grådighet har ført til den største humanitære krisen i Europa siden 2. verdenskrig. Og en enorm flyktningstrøm.
Hele livet i en bag
– Det sterkeste har vært å ta imot mødre og barn som kommer med hele livet sitt i en liten bag. Og det første de sier er at de ikke vet om de kommer til å se pappa eller ektemannen igjen, forteller Michael som er pastor i en av menighetene som Misjon Uten Grenser samarbeider med i Romania.
Han er en av mange frivillige som har jobbet på spreng siden krigen startet 24. februar. Våre suppekjøkken og misjonssentre i Romania har blitt gjort om til husrom for flyktninger. Hit har vi hentet tusenvis av desperate Ukrainere som har klart å komme seg over grensen. Her får de varme seg, spise og drikke, sove og snakke med noen. Men mange orker ikke snakke. De er i sjokk.
Tar imot flyktninger på grensen
På grensen til Moldova har det vært hektisk aktivitet helt siden de første bombene falt. Så langt har nærmere 400 000 flyktninger kommet over til det lille fattige landet som ligger inneklemt mellom Ukraina og Romania. Misjon Uten Grensers ansatte er på plass også her. Hver dag henter vi flyktninger med bil og buss og kjører dem til ulike destinasjoner. Noen trenger skyss til tog- og busstasjon, andre ønsker å bli med til våre suppekjøkken og misjonssentre for å hvile og spise.
– Jeg er for gammel for dette
Behovet for hjelp er enormt. Millioner av mennesker er revet opp med roten. De er hjemløse, utslitte og traumatisert. Mange har så vidt unnsluppet bomberegnet. Noen har gått i dagevis uten mat og søvn. – Jeg er for gammel for dette, gråter en eldre dame som forsøker å komme seg i sikkerhet. Misjon Uten Grensers stab i Ukraina er fortsatt på plass i landet. De står på for å hjelpe, selv om de er sterkt berørt av krigen også personlig.
Arbeidet med å pakke mat og forsyninger til de krigsrammede pågår for fullt. Noen hjelper folk med transport over grensen. Samtidig fortsetter de å ta vare på familier i fadderprogrammet. Familier som er for fattige til å flykte.
Innsatsen blant våre medarbeidere og frivillige i Øst-Europa er enorm, men sannheten er at vi ikke kunne gjort noe av dette uten støtten fra deg. Engasjementet for å hjelpe Ukraina har vært STORT og det er vi enormt takknemlige for.
Ingen vet når denne krigen ender. Men behovene for hjelp kommer til å være der lenge etter flyalarmen har stilnet. Og det skal vi også være.
Tusen takk for din støtte.
Klikk her for å gi en gave til arbeidet vårt blant krigsrammede i Ukraina.
– Hilsen Marte
