«Uten hjelp fra dere, hadde vi ikke klart oss!»

I vinterferien kunne jeg ta ut 1700 kroner i kjøpeutbytte på coopmedlemskortet mitt. Det tilsvarer månedslønnen til en butikkmedarbeider i Romania.

Å bruke opp 1700 kroner er lett.  Det kan jeg skrive under på. En runde på Obs, et par cherroxer til lillesøster, et par joggesko til storebror, en pakke dopapir og litt mat, så var kjøpeutbyttet mitt vertfall halvert. Gleden over å ha noen ekstra kroner i lommeboka, gikk fort over.

Tilbake på kontoret etter ferien, kommer jeg over en liste som viser dagens lønnsnivå i Romania. Jeg ser at 1700 kroner er like mye som HELE månedslønnen til en butikkansatt der.

I 2007 ble Romania EU-medlem. Jeg husker optimismen som rådet i befolkningen. De trodde på bedre levekår og gode tider for landet. Åtte år senere kjemper de fortsatt i motbakke. Aller verst er det for de fattige, men selv leger og lærere må ta ekstrajobber for å få økonomien til å gå rundt.

4800 kroner ligger månedslønna til en lege på. En lærer har i overkant av 2000 kroner.

Prisene stiger sakte, men sikkert. Lønningene står stille. De aller fattigste har ikke en gang 1700 kroner å rutte med. I mange av familiene som Misjon Uten Grenser hjelper, er både mor og far arbeidsledige.  Kanskje har de bare en liten barnetrygd. I beste fall klarer far i huset å få seg noen tilfeldige strøjobber innimellom.

Hvordan overlever de da, tenker du kanskje nå? Det virker jo rimelig håpløst.

«Uten hjelp fra dere, hadde vi ikke klart oss,» er en setning som ofte går igjen blant menneskene Misjon Uten Grenser møter. Med andre ord er det mange som ikke klarer seg på egenhånd. Ekstra vanskelig er det om vinteren. Barn i Romania vokser også ut av klær og sko. Det er vondt å gå i for trange sko, det er kaldt å bruke sommerjakke om vinteren, det er fælt å legge seg sulten.

Faddere i Norge har gjort livet bedre for tusenvis av barn og familier i Øst-Europa i årevis. På bildet over ser du en av familiene som får hjelp. Rodica fra Romania er alenemor og strever for å gi barna det de trenger i hverdagen, både av mat og klær. Da er det godt å vite at noen bryr seg.

Fortsatt er det mange som trenger hjelp.  Kanskje er det noen som venter på akkurat deg?

Bli fadder da vel!

Hilsen Marte

Mer fra bloggen