For noen år tilbake var Metodiev en «vanlig» mann med jobb, hus, kone og barn. I dag bor han på gata i Sofia og er avhengig av hjelp for å overleve.
-Dette er familien min nå, sier Metodiev og slår hånda ut mot Misjon Uten Grensers suppebuss og menneskene som står samlet rundt. Som vanlig har han kommet hit for å få dagens eneste måltid. Det har han gjort hver dag de siste fem årene.
-Det er dette tilbudet som holder meg i live, fortsetter den eldre mannen og tar et godt grep om suppekoppen.
Sju dager uten mat
Metodiev har ikke alltid bodd på gata. En gang var han godt gift og bodde sammen med kone og barn. Så en dag gikk ekteskapet i oppløsning. Deretter mistet han jobben og hadde ikke lenger råd til å leie et sted å bo. Han stod på bar bakke og måtte søke ly i en nedlagt lagerbygning.
– Jeg gikk sju dager uten mat, forteller han med rusten stemme og tar en munnfull suppe. Noen gode mennesker fant meg bevisstløs og ga meg mat slik at jeg kom til meg selv igjen. Så fikk jeg høre om suppebussen ved jernbanestasjonen som deler ut brød og suppe hver dag.
Det ble redningen.
-Her får jeg ikke bare varm mat, men også klær, livsnødvendig medisin, og omsorg sier Metodiev og legger til at han har hatt to slag som gjør ham helt avhengig av medisin.
Måtte amputere tåa
Det finnes ingen enkle dager som uteligger, og den kalde årstiden er aller verst. Metodiev forteller at han måtte amputert ene storetåa på grunn av frostskade. Men livet på gata tøft på andre måter også.
-Enten blir du banket opp, eller så blir du ranet. Sånn er det bare. Jeg har blitt ranet mange ganger, og er på vakt hele tiden, sier Metodiev.
Han begynner å bli gammel og har problemer med å gå. Da er det ikke så lett å forsvare seg.
-For å overleve på gata må du også gjøre ting som føles uverdig, fortsetter han. Som uteligger er ofte sulten større enn verdigheten og du må bare grave etter mat i søpla. Samtidig er det viktig å rette blikket mot Gud som er redningen vår. Jeg tror på Gud og han hjelper meg. Bibelverset som blir lest før de deler ut suppe, fører meg nærmere Ham, sier Metodiev.
-Nå er jeg et bedre menneske
Metodiev har ikke kontakt med noen fra sitt «gamle» liv. Han skammer seg over situasjonen han har havnet i, men mest av alt er han redd for at de skal tro at han vil ha hjelp fra dem. Han innser at han trenger hjelp, men er glad for at han kan komme til suppebussen der han ikke blir møtt med fordommer. Her er han godt likt både blant de frivillige og de som kommer for å få mat.
– Hjelpen jeg får fra suppebussen, gjør meg til et bedre menneske og det har gitt meg både håp og tro på at Gud kan forandre livet mitt. Her møter jeg også mennesker som er glad i meg og bryr seg om meg. Denne typen omsorg og aksept har jeg aldri fått noe annet sted, avslutter en takknemlig Metodiev.
Akkurat nå arbeider Misjon Uten Grenser i Bulgaria med å finne plass for Metodiev på et eldresenter. Han begynner å bli for gammel til å kunne klare seg på gata. Håpet er at han snart kan få en permanent seng å sove i på et varmt og trygt sted. Inntil dette er på plass, er de frivillige på suppebussen der for ham hver dag.
Vinteren er en ekstra vanskelig tid for hjemløse og fattige menneskeri Øst-Europa. Dersom du fkk lyst til å hjelpe, kan du sende en SMS med kodeord HJELP til 2300 (200,-). Din gave gir varme i en kald tid.
Hilsen fra Marte
