Brevet fra kommunen ga meg en vond følelse i magen. Jeg likte ikke det som stod der.
Når barna mine ikke har det bra,
eller blir utsatt for noe jeg ikke synes er greit, da våkner et spekter av følelser til liv inn i meg. Sinne, frustrasjon, fortvilelse, kampvilje og så videre. Som ganske mange andre mødre er jeg villig til å gå gjennom ild og vann for mine håpefulle.
Da vi i sommer fikk beskjed om at skoleskyssordningen for barna våre skulle endres, og at de heretter må stå i grøfta langs en relativt smal vei med 80 km sone for å gå på skolebussen, ble jeg både oppgitt, frustrert og selvfølgelig bekymret. De er sju, ni og ti år gamle. Med den nye ordningen rekker de heller ikke skolen i tide.
Hva gjør vi som foreldre da?
Jo, vi ringer de rette instanser for å forhøre oss om dette virkelig stemmer? Når vi får vite at sånn er det, ja, da sender vi klagebrev. Og når klagebrevet blir avvist, hva gjør vi da? Jo, vi sender et nytt brev. Og så legger vi oss også i selene for å finne alternative løsninger til barnas beste.
Alle barn har rett til å ha noen som bryr seg,
støtter dem og sørger for at de har det så bra som mulig på alle områder. Skolen er en stor og viktig del av barns hverdag, og rammene rundt må være trygge. Barn trenger trygg skolevei, oppmuntring i skolearbeidet, mat i sekken, nok søvn, klær og tørre sko på beina. Om ikke dette er på plass, går det ut over læringen.
I Øst-Europa
er det ennå et par uker til skoleåret starter. Der bor det barn med foreldre som ikke evner å gi barna den omsorgen og støtten de trenger i oppveksten. Når det gjelder skolegang er det mange som ikke ser verdien av det. For noen er det mer meningsfullt at barna jobber og tjener penger til familien. Andre ønsker kanskje å sende barna på skolen og synes at skole er viktig, men de har ikke penger til skoleutstyr. De mangler ressurser på ene eller andre måten. Uansett situasjon, så er det barna det går ut over.
Neste uke starter vi derfor skolesekkampanjen#giveabackpackog håper du vil være med. Ved å gi en skolesekk full av skolesaker, kan du hjelp barn som ikke har foreldre med de samme ressursene som du og jeg har. Slik kan vi gi dem muligheten til å taførste skritt på veien mot et bedre liv.
Skolegang er nemlig veien ut av fattigdom.
Hilsen Marte,
mamma til tre skolebarn
