Tekst: Tonje Haugeto Stang
Nermina og Jasmin gleder seg til jul sammen med de fire barna sine: Emanuel (15) Angelina (12), Naomi (11) og Monica (6). Men det er ikke lenge siden julen var mors store bekymring …
Familien er rom – og kristne. Foreldrene møtte Jesus som tenåringer. Troen er deres kjæreste eie, og julen er sentral i livet deres.
– For meg er juledagen den beste dagen i året, konstaterer Nermina (38)
Firebarnsmoren vil så gjerne at barna deres også skal få et spesielt forhold til denne høytiden:
– Derfor betyr det ekstra mye for oss å kunne feire sammen med familie og venner som også gleder seg over alt Jesus har gjort for oss, forklarer hun.
Men hindringene for det de ønsker seg, er mange.
Nermine og Jasmin (40) håper at barna deres vil forbinde gode ting med foreldrenes tro og prioriteringer. Paradoksalt nok er det nettopp troen på Jesus som har gjort en julefeiring med små gaver, juletre og litt god mat vanskelig for dem.
Får ikke jobb
Begge foreldrene har god utdanning, men som rom – og kristne – sliter de med å få fast arbeid.
– Jasmin har fått tilbud om illegalt arbeid. Men som kristen kan han selvsagt ikke kan si ja til lyssky virksomhet, understreker Nermina. Hun legger til at mannen flere ganger har blitt lurt til å jobbe uten å få lønn som avtalt.
Å følge Bibelen i et land med omfattende korrupsjon, er krevende, og det får konsekvenser i hverdagen.
– Det er hardt å måtte innrømme det, men iblant hopper mannen min og jeg over måltider for at barna skal kunne spise seg mette. Nermina sukker:
– Gud vet hva vi har vært gjennom.
Hun synes det er tøft at de ikke kan forsørge barna sine slik de vet andre kan:
– Det gjelder jo ikke bare det som er absolutt nødvendig, forklarer hun.
– Men sånt som andre foreldre kan gi sine: Skolebøker, litt lommepenger og mulighet for å bli med på skoletur
Mangelen på penger preger livet deres. Foreldrene samler metall og andre råmaterialer som de selger videre, men det dekker på ingen måte familiens behov. Ikke i hverdagen, og i hvert fall ikke i julen.
– I mange år har vi ikke hatt råd til ordentlig julemat, og heller ikke juletre. Men det verste for meg har vært å ikke kunne gi barna våre små gaver, slik andre barn får, erkjenner Nermina.
Hun har hatt det svært tungt, og er spent på barnas framtid.
Diskrimineres
Hun og mannen er opptatt av å oppmuntre barna sine i skolearbeidet, og gjør alt de kan for at de skal forstå at de er elsket og har gode evner. Men de er bekymret for at samfunnet ikke vil verdsette dem og talentene deres når de blir eldre.
I Bosnia er romfolk den mest sårbare minoriteten i landet, og både lovene og samfunnet ellers utsetter dem for diskriminering og nedverdigende behandling. Dette preger også livet til ressurssterke mennesker som Nermina og Jasmin. De håper barna deres vil få flere muligheter enn de selv har fått, og at de i framtida vil slippe å kjempe for helt basale rettigheter selv om de er rom.
Som rom uten stabil inntekt er det dessuten svært vanskelig å få napp i boligmarkedet. Nermina og Jasmin leier huset de bor i. De har lenge visst at boligen skal rives, men ikke når. Det legger et umenneskelig press på dem.
Tilgodesett i nytt område
Nemina erkjenner at hun har grått mye over situasjonen. Og bedt! Da Misjon Uten Grenser nylig begynte å arbeide i deres område, og de ble en del av F2F-programmet, opplevdes det som et bønnesvar.
– Jeg klarer ikke å beskrive hvor glad jeg ble da vi fikk kontakt med Sandra, som er vår koordinator, smiler Nermina.
– For meg har dette vært et gedigent håndtrykk fra Gud. Det er som han sier «vær ikke bekymret».
Sandra bekrefter at familien er dypt takknemlige både for den praktiske bistanden de har begynt å få, og den emosjonelle støtten hun tilbyr dem når hun kommer jevnlig innom. Jasmin legger til at den usikkerheten de har levd med så lenge, har ført til mange depressive tanker, særlig for Nermina, men at det nå går mye bedre.
– Den ryggdekningen det gir oss å få støtte fra Misjon Uten Grenser, er uvurderlig, uttrykker de begge.
Da Sandra sto på døren med ekstra forsyninger julen 2023, var følelsene deres fullstendig overveldende. Nehemina klarer ikke peke på hva som betydde mest, men beskriver ved til fyring, mat så de kunne lage gode måltider og gaver til barna som et eneste stort mirakel.
– Vi er rett og slett en lykkeligere familie fordi vi nå vet at vi har noe godt å se fram til, avslutter hun.
