Da han var liten måtte Victor tigge eller stjele brød for å skaffe mat til familien. I dag er han en av Misjon Uten Grensers mest trofaste ledere på sommerleir.
-Vi var fattige og hadde ikke noe å spise. Jeg måtte blant annet banke på folks dører i landsbyen og spør etter brød, forteller Victor om barndommen sin. Det er sommer i lufta. Sola varmer og Misjon Uten Grensers sommerleirer er godt i gang. Victor tar seg tid til en prat mellom sportsaktivitetene som han er ansvarlig for.
Send SMS SOMMER til 2300 (250,-) om du allerede nå fikk lyst til å støtte arbeidet 🙂
-Jeg vokste opp sammen med fire søsken i en landsby her i Moldova, men har aldri møtt den biologiske faren min. Fordi jeg var fattig, ble jeg ofte mobbet av de andre barna.
– «Tigger, tigger! Ikke lek med ham,» ropte de og kastet stein. Da følte jeg meg liten, sier Victor. Etterhvert ble han plassert på barnehjem fordi moren ikke klarte å ta vare på ham.
Drømmen om å være som de andre
Som barn var Victor involvert i en ulykke med en motorsykkel. Skadene ga ham problemer med hukommelsen. Han klarte derfor ikke lære å lese og skrive skikkelig. I mange år gikk han på en skole for barn med spesielle behov og nok en gang opplevde han å være utenfor og annerledes. Han så veldig fram mot den dagen han kunne begynne på vanlig skole, men det skulle vise seg å ikke være noe å glede seg til.
-10 år gammel startet jeg endelig på vanlig skole. Der ble jeg mobbet igjen. Denne gangen fordi jeg var eldre enn de andre i klassen og fortsatt ikke kunne lese og skrive skikkelig, sier Victor. Mobbingen gikk til slutt så langt at han ikke orket møte opp til timene lenger.
Fikk bank av stefaren
-Jeg vet ikke hvorfor, men jeg begynte å be om at Gud måtte gi meg hukommelsen tilbake slik at jeg kunne lese og skrive som de andre. Merkelig nok, så skjedde det. Jeg ble bedre og bedre. Etter hvert var jeg en av de beste i klassen, forteller Victor og smiler.
Til tross for god framgang på skolen, opplevde Victor fortsatt mye motgang hjemme.
-Alle de andre barna så fram til helger og ferier, men ikke jeg. Jeg hadde ikke noe hyggelig sted å dra. Stefaren min brukte å banke både meg og søsknene mine. Vi måtte ofte rømme ut. Da sov vi i maisåkeren, forteller Victor.
«Misjon Uten Grenser kommer!»
Det eneste lyset i tunellen var besøkene fra Misjon Uten Grenser på barnehjemmet. Det betydde omsorg fra trygge voksne, bibeltimer og gaver. -Hver gang koordinatoren fra Misjon Uten Grenser kom pleide vi å rope: «Misjon Uten Grenser kommer!!» Så hoppet vi på ham. Vi visste at vi kunne snakke med ham og at han var en venn, sier Victor. Det var slik han fikk høre om sommerleir.
-Jeg hadde såååå lyst til å dra på leir, sier Victor. Og 12 år gammel fikk han muligheten til det for aller første gang. Senere fikk han være med på flere sommerleirer og da han var 17 år sa han ja til Jesus.
-Aldri i mitt liv hadde jeg drømt om dette da jeg som liten havnet på barnehjem. Den dagen jeg ble døpt er den lykkeligste dagen i mitt liv. I Jesus har jeg funnet ekte glede, fred, frihet og kjærlighet.
Vil vise barna hvem Gud er
I dag er Victor fast leder på Misjon Uten Grensers sommerleirer i Moldova hver eneste sommer. Han ønsker å være der for barn som har det slik som han en gang hadde det.
-Jeg vil vise barna som kommer på leir Guds kjærlighet. På samme måten som den en gang ble vist for meg da jeg bodde på barnehjem. Jeg ønsker så inderlig at disse barna skal vite at Gud har en plan for livene deres også, avslutter Victor.
Denne artikkelen skrev jeg i utgangspunktet til maimagasinet vårt som nylig kom ut, men jeg måtte bare dele Viktors fantastiske historie her på bloggen også. Det er ikke alltid så mye som skal til for å forandre et liv.
Send sms SOMMER til 2300 (250,-) og gi barn fra fattige familier i Øst-Europa et opphold på sommerleir. Eller gi her!
Hilsen fra Marte
