I et helt år bodde Vladislav (14) alene uten at verken lærere eller medelever oppdaget det. I dag får han hjelp av Misjon Uten Grenser.
I ei lita rønne, i en avsidesliggende landsby ganske langt sør i Moldova, vokser Vladislav opp. Alene. Han er bare 14 år, men har bodd for seg selv siden han var 12. Ikke fordi han er lei av masete foreldre og kranglete søsken, men fordi de har reist fra ham.
Han har et røft nærmest litt pøbelaktig uttrykk i ansiktet. Men hva annet kan man forvente av et barn som er forlatt av mor og far? Skal man overleve alene, må man være tøff. Vladislav er ikke mammas lille gutt lenger. På en eller annen måte har han klart å forsone seg med at det er slik livet er.
-Jeg vet at mamma ikke kommer tilbake. Hun kommer aldri til å lage mat til meg eller lese historie for meg før jeg sovner. Men det går bra. Jeg er blitt vant til det allerede, sier Vladislav med stødig stemme.
Kom ikke på skolen
Det var Misjon Uten Grensers koordinator som tilfeldigvis oppdaget at Vladislav ikke hadde noen familie som tok seg av ham. Lærerne hans visste ingenting om situasjonen. Vladislav møtte regelmessig opp på skolen, og de la ikke merke til noe spesielt. Selv fortalte han ingenting. En dag da Misjon Uten Grensers koordinator kom til skolen på et vanlig besøk, la han merke til at Vladislav ikke var der. Rektor kunne fortelle at gutten faktisk hadde vært borte fra skolen flere ganger i løpet av den siste uka, og foreslo at koordinatoren skulle ta en tur hjem til ham. Først da ble det kjent at Vladislav bodde alene.
Alene
Faren til Vladislav har ikke vært inne i bildet på mange år. Gutten har bodd sammen med mor, stefar og lillesøster. Da moren etter hvert tok ut skilsmisse fra stefaren, forsvant hun fra dem uten et ord. Vladislavs stefar så ikke på gutten som sin egen og tok bare med seg datteren da også han dro.
At Vladislav overlevde den første vinteren, er et under. Store deler av huset er ødelagt. Kulda kryper inn gjennom dårlig isolerte dører, vinduer og glissen kledning. Lukkemekanismen på ytterdøra er ødelagt så Vladislav må legge en stor stein utenfor når han er borte. Likevel har han klart seg.
– Det kommer til å gå bra. Jeg ønsker meg høner. Da har jeg noe å spise hver dag. Jeg har lyst til å studere også, innrømmer han.
Mange lider samme skjebne
Vladislavs historie er tragisk, men dessverre ikke unik. I Moldova og Øst-Europa forøvrig er det mange barn som opplever å bli sviktet av familien. Fattigdom tvinger foreldre til å ta brutale og umenneskelig valg. For barn som vokser opp uten noen form for omsorg og beskyttelse fra voksne, kan veien til gata og kriminelle miljøer være svært kort.
Misjon Uten Grenser arbeider hardt for å gi barn som er forlatt, en tryggere og bedre hverdag. Etter at vi ble kjent med situasjonen til Vladislav, har vi besøkt ham jevnlig. Vi passer på at han har mat, klær og ellers det han trenger i hverdagen. I fjor sommer fikk han også en uforglemmelig uke på sommerleir.
Selv om han er en tøff gutt, er det godt å kjenne omsorg og kjærlighet fra trygge voksne. Hverdagen blir mindre ensom på den måten. Framtiden ikke fullt så skremmende.
Som fadder i Misjon Uten Grenser gir du fattige familier i Øst-Europa en sjanse til å holde sammen. Da kan barna få vokse opp hjemme i trygge omgivelser sammen med foreldre og søsken.
Send SMS med kodeord FADDER til 2300 og du blir fadder for 250 kroner i måneden.
Bli fadder og vær med å forandre liv.
Hilsen fra Marte
