Husker du Vladislav? For bare ett år siden fant vi ham alene, overlatt til seg selv, i et falleferdig hus. I dag er han trygg og glad hos sin nye familie.
I februar 2016 skrev vi for første gang om 14 år gamle Vladislav som ble forlatt av foreldrene sine. Det viste seg at den unge gutten hadde vært hjemme alene, i over ett år, uten å fortelle det til lærere, medelever, eller andre. Ingen merket noe spesielt heller. Ikke før Vladislav sluttet å komme til skolen.
Tøff på utsiden – redd på innsiden
Det var Misjon Uten Grensers medarbeider, Boris, som til slutt oppdaget hvilken situasjon han befant seg i. For da Vladislav uteble fra skolen i flere dager, ble Boris enig med skolens rektor om å avlegge familien et besøk for å høre om alt var bra. Misjon Uten Grenser har et tett samarbeid med skolen og elevene og de kjenner Boris godt. Synet og omgivelsene som møtte Boris glemmer han aldri.
– Jeg fant Vladislav i et ødelagt, trekkfullt og nærmest ubeboelig hus, helt alene, sier han med alvorlig stemme.
Selv om Vladislav er en tøff gutt og på den tiden framstod som både selvstendig og relativt uredd, har vi fått en litt annen historie i løpet av året som er gått.
Ble banket opp av naboen
-Sannheten var at jeg var veldig redd og ensom, men jeg hadde lært meg ikke å vise svakhet og ikke stole på noen. Om kveldene hørte jeg naboen krangle med familien sin. Han var full. I stedet for å banke opp sin egen familie, kom han til meg. Jeg forsøkte å barrikadere døren med tunge steiner og en wire, men han kom seg alltid inn. Dette skjedde mange ganger, forteller Vladislav i dag.
Han fant trøst i katten og hunden sin, men var i en ekstremt sårbar situasjon. På dagtid forsøkte menn fra landsbyen å overtale ham til å stjele for dem, om nettene kunne også de komme å gi ham juling. Vladislav er glad for at Boris skjønte at noe var galt, og det er Boris også.
-Da jeg oppdaget hvilken situasjon Vladislav befant seg i ble jeg sjokkert. Jeg klarte etterhvert å finne moren hans, men hun ville dessverre ikke høre på det jeg hadde å fortelle. Jeg visste da at det var opp til meg å gjøre noe, sier Boris.
Fikk fadder og nye familie
Vladislav ble innrullert i Misjon Uten Grensers fadderprogram og flyttet ganske raskt inn hos en fosterfamilie. Dessverre ble det nye hjemmet heller ingen trygg havn. Familien inkluderte ham ikke og møtte ikke den ensomme guttens behov for omsorg. Boris følte et enormt ansvar for Vladislav som på kort tid hadde fått en stor plass i hjertet hans. Dermed bestemte han og kona seg for å la Vladislav bo hos dem så lenge det var behov for det.
-Vi har seks egne barn, men ønsket å ta vare på Vladislav. Det er viktig at han blir ferdig med skolen og får en jobb slik at han kan klare seg selv i framtiden, sier Boris.
En god start på resten av livet
Opplevelsene fra tiden alene blant voldelige naboer har satt dype spor i Vladislav som fortsatt både er sjenert og skeptisk til fremmede. Men tiden hos Boris og familien ga ham en verdifull og viktig start på resten av livet.
I dag har han flyttet inn hos en kjærlig fosterfamilie. Et opphold på sommerleir har gitt ham gode opplevelser som han bærer med seg. Hver eneste dag møter han også opp i den lokale kirken som Misjon Uten Grenser samarbeider med. Der få han varm mat, han får høre om Jesus, og han blir kjent med mennesker som vil ham bare det beste. Alle disse gode opplevelsene er med på å gi Vladislav tro på en god framtid og et godt liv.
-Jeg liker stilen til de kristne. Jeg har det bra nå, smiler Vladislav.
Historien til Vladislav er dramatisk og hjerteskjærende. Barn skal ikke blir overlatt til seg selv på den måten. Dessverre finnes det mange barn i Øst-Europa som ikke får den omsorgen de trenger i oppveksten. Barn som må ta på seg voksnes ansvar. Barn som sulter og barn som lengter etter trygghet og kjærlighet. Misjon Uten Grenser ønsker å være der for disse barna, og du kan være med å gjøre arbeidet mulig.
Bli fadder i Misjon Uten Grenser du også. Det koster så lite, men betyr så mye.
Hilsen fra Marte
