Da datteren min ble borte fra meg i Dyreparken, var det noen dramatiske minutter for oss begge. I Øst-Europa tvinger fattigdom foreldre til å reise fra barna sine for godt.
Det var en nydelig sommerdag i Dyreparken i Kristiansand. Toåringen min travet rundt på egne bein og beundret alt slik som bare et lite barn kan. En liten misforståelse mellom to voksne og plutselig var idyllen brutt. Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket da jeg innså at hun var blitt borte fra oss.
Barna mine er det aller kjæreste jeg har. Jeg er nok ikke alene i verden om å føle det slik. At de har det bra, betyr alt for meg. Ord kan liksom ikke gi den kjærligheten en rettferdig beskrivelse. De er prisgitt min omsorg, og det er mitt ansvar å sørge for at de får en god og trygg oppvekst.
Her om dagen hørte jeg om tre gutter fra landsbygda i Romania som ikke har det særlig bra. Foreldrene har reist fra dem, og guttene er knust av sorg og savn. Morsinstinktet våknet i meg med en gang. Jeg fikk i grunnen lyst til å ta en telefon til foreldrene og be dem skjerpe seg. Helt urealistisk selvfølgelig. Men uansett, hvem er jeg til å dømme?
Marte fra verdens rikeste land har aldri levd i fattigdom og kjent på den desperasjonen og fortvilelsen som faktisk driver TUSENVIS av foreldre i Øst-Europa bort fra barna sine. Bort fra det kjæreste de har, fordi de ikke klarer å forsørge dem.
Datteren min kom til rette ganske raskt. I dag er hun 12 år og kan ikke huske de minuttene hun stod utenfor porten på Gorines Pizza uten mamma og pappa. Mange barna i Øst-Europa, må leve et helt liv uten foreldrene sine. Det er så ufattelig vondt å tenke på. Ingen barn skal ha det slik.
Derfor driver Misjon Uten Grenser et stort arbeid blant fattige barn og familier i Øst-Europa. Vi ønsker å gi barn en trygg oppvekst og gjøre mennesker i stand til å forsørge seg selv. Dette er mennesker som har liten mulighet til å forbedre livssituasjon sin på egenhånd. At de får hjelp og støtte er avgjørende for dem. Som fadder kan du være med å gjøre en forskjell.
Det er mange som venter på en fadder, kanskje venter noen på deg?
Hilsen Marte
