Hverdagen for fattige ukrainere har gått fra vondt til verre.
– Be for landet vårt, ber bonden Oleksander (38) innstendig.
Tenk deg å leve i konstant frykt. Med kroppen i full alarmberedskap og en gnagende uro i brystet som ikke slipper taket. Søvnløse netter. Alt er usikkert. Alt kan skje. For ukrainske Oleksander (38) og Nataliya (30) er ikke dette en tanke. Det er hverdagen.
De bor på et lite gårdsbruk vest i Ukraina. I en del av det nå krigsrammede landet hvor det har vært relativt trygg å oppholde seg. Men mennesker som bor i et okkupert land, kan aldri være sikre på når og hvor bombene faller.
– Ingen steder i Ukraina er helt trygge, mener Sergiy som er familiekoordinator fra Misjon Uten Grenser. Han følger opp familien også nå mens krigen raser i hjemlandet.
Kampen for å overleve Å være fattig bonde i Ukraina var hardt allerede før 24. februar 2022. Oleksandr og Nataliya måtte kjempe for å overleve også da. Ikke fra bomber og granater, men fra fattigdom og sult. De har fem barn som alle trenger sunn og næringsrik mat for å vokse og trives.
I 2020 brakte koronapandemien med seg nedskjæringer og oppsigelser i et fattig område allerede rammet av høy arbeidsledighet. Nå preger inflasjon og prisøkning hverdagen. Oleksandr tar tilfeldige strøjobber for å spe på inntekten fra gården. Men det er dårlig betalt, og mye jobb for lite penger.
– Uansett hvor hardt jeg arbeider så slår omstendighetene meg i bakken, fortviler han.
David mot Goliat Det er to år siden de ble en del av Misjon Uten Grensers fadderprogram. Siden da har de mottatt støtte i form av mat, klær, sko, inventar og jevnlige samtaler med Sergiy. Det siste året har denne hjelpen vært helt avgjørende for familien.
– Målet med hjelpen er at familien skal få en hverdag der de kan leve, ikke bare kjempe for å overleve, sier Sergiy.
Men med krigen som herjer, er det vanskelig å vite hvordan framtiden ser ut. Nå kjemper familien også for noe større enn seg selv: Landet sitt! De gjør alt de kan for å bidra. Gir av det lille de har, hjelper flyktninger fra øst – og de ber. Hver dag setter din sin lit til Gud og finner trøst i Hans ord.
– Dette er som David mot Goliat. Vi trenger at Gud griper inn nå, sier Oleksandr.
Det er mange fortvilte mennesker som har behov for hjelp i Ukraina. De trenger hjelp i form av mat, vann og klær, men også trygghet. Noen de kan stole på når alt annet er usikkert. Misjon Uten Grensers medarbeidere jobber hardt hver dag for å hjelpe sine landsmenn. Men uten deg og meg er også de hjelpeløse. Alle bidrag små eller store blir tatt imot med stor takknemlighet og brukt på best mulig måte.
Klikk her for å gi nødhjelp til barn, familier og eldre i Ukraina som ikke har mulighet til å flykte fra krigen.
– Tusen takk for støtten, sier Oleksandr med tårer i øynene. Takken kommer utvilsomt fra hjertet.
Hilsen Marte
