De føler seg ensomme i hverdagen og glemt av samfunnet. Ingen skal behøve å leve med en slik følelse inni seg.
Man skulle nesten ikke tro at det gikk an være ensom i dag. Vi har jo så utrolig mange muligheter til å komme i kontakt med folk. Ikke minst på grunn av sosiale medier. Men det viser seg gang på gang at dette slett ikke er noen garanti. Tvert imot i grunnen. Det tilsynelatende perfekte livet til alle andre, gir oss bare en enda sterkere følelse av å være tilnærmet mislykka.
Alle mennesker trenger felleskap. Ikke bare trenger vi mennesker å støtte oss til, men vi trenger også å bety noe for andre. Det er vondt å kjenne seg utenfor. Å ikke være bra nok.
Mange familier som Misjon Uten Grenser kommer i kontakt med i Øst-Europa sier at de er ensomme. De har ingen rundt seg som kan støtte dem, de føler seg glemt av samfunnet og sosiale støtteordninger er på et minimum. Når problemene blir for store til at de kan takle dem alene, raser bokstavelig talt familiene sammen. Barna lider aller mest.
Denne problematikken så Misjon Uten Grenser, og vi startet derfor opp med fadderskap for familier allerede i 1996. I løpet av de 22 årene som har gått siden den gang har arbeidet vokst, og vi har hjulpet tusenvis av familier i Albania, Bulgaria, Bosnia, Moldova, Romania og Ukraina.
Gang på gang har vi hørt mennesker takke av hele sitt hjerte, for at vi så dem, da ingen andre gjorde det. At vi var der da ingen andre var der. Det er ikke lett for noen å skulle takle alt som livet byr på helt på egenhånd.
I dag vil jeg rett og slett utfordre deg til å ta turen innom noen. Noen som du tenker kunne trenge et besøk. Og er det slik at du selv føler deg ensom, så ta kontakt med noen. Det er ikke lett, men tenk heller på at du faktisk da gir noen muligheten til å bety noe for deg. For alle mennesker trenger noen.
Hilsen Marte
Dersom du har lyst til å bety noe for en familie i Øst-Europa, kan du bli fadder her!
